Å gjenskape suksess er noe av det vanskeligste som finnes innen idrett og spesielt i en nasjon som er så liten som Norge. Dette har vi klart på et par punkter og innen et par idrett, og det vi da tenker på er først og fremst langrennslandslaget og håndballandslaget for kvinner – og naturligvis også skiskytterne.

Når vi nevner disse to bastionene i norsk idrett vil du uten tvil nikke gjenkjennende til akkurat det, men er det egentlig en så stor prestasjon? Det er en god prestasjon, det er det ingen tvil om, men når det er sagt så skal det sies at dette er relativt små idretter internasjonalt. Vi har ikke klart å gjenskape fotballbragdene vi opplevde på 90-tallet og tidlig 2000-tallet. Vi har ikke skapt noen store friidrettsutøvere som er i den absolutte verdenstoppen. Du skjønner kanskje hvor vi vil hen?

Men skitt au: vi skal være stolte av det vi faktisk har fått til, og det er jo ikke slik at det ikke spilles håndball i andre land eller at det ikke gås på ski i andre land. Det er mulig vi har bedre forutsetninger, men det har kanskje også noe med at kvinnehåndball og langrenn er noe som ligger forankret i den norske folkesjelen. Tror ikke du også det. Det skrives artikler i søkk og kav om disse idrettene og det betyr jo at det er en interesse for det, ikke sant. Vi kan dra fram denne artikkelen som oppfordrer nordmenn til å forberede seg til neste internasjonale håndballmesterskap, og som i tillegg oppfordrer til om så å skaffe til veie forbrukslån for å reise nedover!

Det sier ikke så rent lite om den manien som råder, og vi ser det jo godt på tv-skjermen når det pågår mesterskap. Å se Holmenkollen under Ski-VM for noen år siden var rett og slett fantastisk! Den dagen Johaug tok gullet på 30 kilometeren… skogene var kledt i rødt, hvitt og blått – det er slike ting som er med på å gjenskape suksess!